Kibera

Kibera er Øst-Afrikas største slum og Afrikas nest største slum. Soweto i Sør-Afrika er større.
I dag er Kibera en bydel i Nairobi med om lag en million beboere. Det er anslått at 1/5 av de 2.2mill kenyanere som lever med HIV bor i Kibere.
Kibera var opprinelig et område som i 1918 ble gitt til nubiske soldater som hadde kjempet i første verdenskrig som belønning for innsatsen. I dag er Kibera et etnisk mangfold, noe som førte til mange konflikter da Nairobi i 2008 eksploderte i vold og etnisk hat.
Tidligere var Kibere kjent for sine flying toilet. Altså avføring i plastposer som folk bare kastet rundt. Dette har vist nok blitt bedre i den fortand at de som bor der ikke lenger er så plaget med disse posene på takene sine osv. Det er fortsatt mangel på kloakksystem i Kibera, kloakken renner derfor i åpne grøfter i slummen. Dette og annet avfall gjør at sykdommer sprer seg lett.

I dag har vi altså vært på besøk i Kibera. Judy som jobber her på Good Hope bor i Kibere og er stolt av det.  Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet meg, men jeg hadde kanskje trodd at det var forskjell på husene i slummen, og at det var områder med betonghus og områder med jord hus. Vel, dette viste seg å være feil. Judy bor i et jord hus. Huset består av to rom. Helt forskjellig fra de andre lokale husene vi har vært på besøk hos. Jeg hadde vel trodd at Judy hadde noe liknende om ikke bedre. Som sagt dette viste seg å være feil.
Vi møtte Judy i utkanten av slummen slik at hun kunne vise vei til huset sitt. Veiene, om man kan kalle det for vei, var dårlig og det luktet som det skal i en slum. Da vi kom frem ble vi geleidet inn gjennom noen smug og dører så plutselig var vi ved huset. Mannen til Judy var hjemme og vi ble godt mottatt. Benjamin ville hjem med en gang, han likte ikke luktene eller "veien" vi gikk på. Sebastian koste seg som vanlig. Vi fikk te med en gang vi kom inn døren, også hadde Judy laget verdens beste chapati til lunsj. Gjestfriheten er det ingenting å klage på. Hun var så stolt av å få besøk, og det er vel ikke før nå når jeg sitter her å skriver at det synker inn hvor vi egentlig har vært.

På tur inn i slummen. Her lurer vi jo litt på hva som venter oss.

Fremme ved stedet der Judy bor. Benjamin liker ikke lukten og alt det som hører med.

Gatelangs i Kibera. Gjørme og søppel.

Smuget inn mot Judys gårdsplass.

Judy og mannen hennes

Inne i stuen 

Det må sies at Judy hadde gjort det veldig koselig i huset sitt.

Soverommet

Gårdsplassen som Judy og mannen deler med naboene. Alle betaler 1500 Kenya shilling for leie av disse husene. De må betale 5 shilling hver gang de må bruke do og 5 shilling for vann.

Chapati and tea

 Snille Judy vasker skoene som Benjamin greide å grise til med en gang han gikk ut av bilen.

Utsikt fra soverommet mot gårdsplassen

Nabobarna til Judy. Den lille babyen ble rimelig redd da han/hun så hvite mennesker. Søte var de alle sammen.

På tur ut av smuget og mot bilen. Som dere ser så hadde ikke V fått med seg hvilket skotøy man burde ha på seg i dag.

Disse bildene trenger vel ikke noe særlig forklaring.

Bildene over er et forsøk på å vise en oversikt på hvordan det ser ut i slummen.
En sørgelig tilværelse. Livet på Good Hope er rene luksusen!!!!!!!

Må få lov å si helt til slutt at kommentarer er hyggelig......hint, hint...