TGIF

I går kom mamma og Anna hit til Good Hope. De skal være de to siste ukene av vårt opphold. Sebastian har vært som et frimerke på mormor siden hun kom. Håper det blir bedre.
Fikk vite i går at lørdag er dagen for en outreach tur. Anna blir med på denne turen, så vi måtte dermed til Galleria i dag for å gjøre noen innkjøp for turen. Jeg og V hadde egentlig tenkt å være med, men vi har allerede bestillt bord på Carnivore for i morgen kveld. Eunice har fri i helgen så det er eneste mulighet for at hun kan være med. Det er en litt annen opplevelse å være på Carnivore på kvelden i forhold til lunsj. Mamma passer guttene :) Anna har aldrig vært på Carnivore så vi må nok en tur til mens vi er her, men da blir det på lunsj. Så i morgen blir det meg, V og Eunice + de fire norske jentene som er her å jobber. Vi fikser oss en taxi og skal være der kl 19.

Det ble lunsj på Galleria i dag. Benjamin fikk hoppe i star jumpen, dette vil si at alle var fornøyd da vi dro hjem igjen. Jeg og V fikk kjøpt mengder med Kenya kaffe som vi skal ha med oss hjem.

Må skryte litt sånn helt på slutten....Vi har trent i dag!! Woohoo....

Her kommer noen bilder som viser hvordan det ser ut på veien fra Good Hope og til Galleria.

Lokal slakter

Hotel anyone????

Søppel overalt

Her er beviset på at mamma og Anna er her :)

Chapati bakeren

Som jeg har skrevet om mange ganger før så er Chapati som et lite høydepunkt her på Good Hope. Det er så godt. Det serveres to ganger i uken. Noen ganger har de noe som heter Omena, en liten fisk som ser litt ut som kattemat. Det ser rimelig ekkelt ut, men de fleste spiser det. Jeg har ikke smakt det en eneste gang.
Tilbake til chapati baking, Benjamin er en flink hjelper når han får lov og han har allerede sagt at vi må kjøpe en sånn liten kjevle og ta med oss hjem slik at han kan bake pizza på lørdagene.

Lillian lager mat til ungene på førskolen. Alt skjæres i småbiter, man skulle nesten tro at de ikke har tenner.

Rødbeter

Her kommer et innlegg som ikke har noe med sykehus eller sykdom å gjøre :)

På farmen dyrkes det blant annet rødbeter. Jeg tror at de i hovedsak brukes til å lage juice av. Rødbeter er jo veldig sunt (har jeg hørt). Jeg personlig kan ikke akkurat si at jeg synes rødbeter er så kjempegodt. jeg har derimot en liten sønn som liker det veldig godt.
Når de lager juice så rasper de rødbetene, har dem i en blender med vann og ananas eller mango. De årstidene det er mye mango lager de juice hver dag. Ungene liker det veldig godt. De får også være med i prosessen når det lages slik at de lærer det.

UVI??????

Som jeg fortalte tidligere så ble det jo sagt at V hadde en urinveisinfekjson. Dette syntes jeg var litt rart, hun ble ikke bedre av antibiotika, hadde egentlig ingen av de vanlige symptomene på UVI. Hun ble vel heller bare verre. Store smerter oppe i magen, det hele endte med at hun på søndags kvelden begynte å kaste opp blod. Nå var det på tide å få et svar på hva dette var. Jeg fikk kontaktet ei norsk dame som bor i Nairobi. Hun anbefalte oss å dra rett til akuttmottaket på Nairobi Hospital inne i byen. Jeg kunne ikke være med da dette var på kvelden og guttene lå og sov. To av de norske jentene som er her å jobber ble med + at to av onklene her på huset ble med. Dette fordi det vist nok ikke er helt trygt å kjøre på nattestid. På veien til sykehuset kastet V opp flere ganger. Det hele endte med at hun ble innlagt. På morgenen etter ble det utført en gastroskopi, og det ble påvist to magesår. Ikke rart hun har hat store smerter.
Jeg, Eunice, guttene og Wendo (en ny onkel som jobber her) dro til sykehuset i går formiddag for å få henne utskrevet. Dette var lettere sagt enn gjort. Brukte vel ca 5 timer før hun hadde alle papirene hun trengte og vi kunne dra. Eunice hadde guttene hele tiden, mens jeg og Wendo diskuterte med sykepleierne. Til slutt var det sånn at de unngikk oss da de så oss i gangene :)

Den gode nyheten er at V er så og si helt bra nå. Medisinene funker og hun har fått sove hele natten uten smerter. Endelig kan vi ha noe tilnærmet normale dager igjen. Det har jo blitt til at jeg har holdt meg i nærheten av V siden hun har vært så dårlig.
Dette er forhåperntligvis den siste posetn om sykehus og sykdom mens vi er her :)

Malaria???

De siste to dagene har ikke vært de aller beste. Det hele startet med at V begynte å få skikkelig vondt i magen. Først trodde vi at det var noe hun hadde spist, men vi har jo spist akkurat det samme. (hun er jo kokken her i huset) I går ettermiddag dro hun til legen på et jalla sykehus her i Kiserian. De sa at det var malaria. Vi syntes det var litt rart, hun har jo ingen av symptomene på malaria, men den så kaldte blodprøven sa jo at det var malaria. V statret å ta malariatabeletter. natten har vært mildt sagt ille for henne. Hun har vært oppe nesten hver time med store smerter. I mårrest begynte jeg å få litt paranoia, hadde jeg også malaria, hjerne malaria..... Snakket med pappa, og han foreslo at vi skulle dra å få sjekket V på nytt. Vi dro derfor til Nairobi Hospital på Galleria. Dette er et skikkelig sykehus, heldigvis. Jeg og guttene fikk tatt en blodprøve bare for å være sikker. Ingen malaria parasitter på noen av oss :)
Som vanlig når man er på legevakt tok jo dette sin tid. V ble bare verre og verre. Etter en laaang stund fikk hun endelig en seng å ligge i, da hadde hun vært å spydd flere ganger og var rimelig bleik. IV væske ble satt i gang og noe smertestillende. Etter to nye timer fikk vi endelig resultatet av alle prøvene. Ingen malaria, men en urinveisinfeksjon. Det må sies at hun ikke har hatt noe vondt når hun har vært på do, så det var ganske uventet. Vi er i alle fall bare glad for at det ikke var malaria. Her på Corner Baridi er det jo så kaldt og så mye vindt at myggen kan vel neppe fly her :)

Benjamin har dokumentert når Seb tok blodprøve. Benjamin var så flink, skreik ikke eller noe. meget stolt gutt når han var ferdig. det var verre med Sebastian.

En meget sliten Veronica som venter på tur.

Heldigvis var Ruth med oss.

Pasienten har endelig fått en seng å ligge i. Ikke helt  100% i form i dag...

Nå er vi endelig hjemme. Guttene spiser kvelds og ser Tom & Jerry. V har begynt på antibiotika, fått kvalmestillende tab og skal prøve seg på litt mat snart. Håper at kvelden og natten blir bedre enn de to foregående.

Slutten av en skoledag

Jeg gikk opp til skolen en dag og tok noen bilder av ungene mens de lekte. Hver dag når skolen er slutt er det full aktivivitet på området. Ungene våre venter på å gå hjem, mens de andre venter på at bussen skal gå. Guttene mine er ofte oppe på lekeplassen på denne tiden av dagen. Særlig super sosiale Sebastian.
Jeg har ikke vidvinkel linse på kameraet, og disse bildene er i tillegg tatt med Benjamin sitt kamera. Jeg har vært såpass urutinert at jeg har glemt laderen hjemme til mitt egent kamera. Heia høue.....

Daniel

Fotballbanen og lekeplassen er mye i bruk her hos oss.

Victor

Det gjelder å finne de rette klærne i denne haugen.

Kjøkkentjeneste

Her på Good Hope må alle hjelpe til. Det går på rundgang hvor de "jobber". Dette er veldig bra, da ungene lærer at i en familie så må alle bidra. Hver ettermiddag er det unger på kjøkkenet som setter frem koppene med vann, og gjør fatene klar til servering. Alle er kjempeflinke, og de er ikke noe tull når de jobber. Hver ettermiddag før middag har de enten forskjellige aktiviteter som feks sang. Om de ikke har dette har de en samlingsstund før middag der de synger og deler noen ord. På morgenen har de ca 10-15 min med sang og fellowship før de serverer frokost.

Jeg tok noen bilder i dag da de holdt på med kjøkkentjenesten.

Deborah

 Sebastian trør til han også.

Fra i morgen får ungene sove lengere på morgenen. Det ble tatt opp på personalmøtet i dag. Saken ble avgjort på en diplomatisk måte. Det ble snakket om temaet i det vide og brede, men til slutt tok de en avstemmning. Alle foreldrene vare enige at dette vare en meget god ide. Enkelet av de måtte jo også innrømme at de synes det er fryktelig tungt å stå opp så tidlig hver dag.

Den lokale gutten

Som jeg har fortalt tidligere er Sebastian nesten som en lokal unge å regne. Eunice sier at han sier ord på swahilli. Dette gir mening, fordi i de siste dagene har hansnakket til meg og jeg forstår ikke et ord av hva han sier. På swahili kan han feks si; kom, gå, ta med/gi meg. Han begynte jo å si ord på swahili sist vi var her. Skulle ønske det var jeg som lærte så fort. Må jo innrømme at det ikke er så hyggelig at jeg ikke forstår hva min egen sønn prøver å si :)

Benjamin kommer også ut av skallet sitt. De siste dagene har han lekt masse sammens med de store guttene. Han spiser kveldsmaten sin, også er det rett ned til guttene å leke før de fortsetter med leksene sine. Han snakker ikke swahilli, men han forstår definitivt engelsk meget godt. Dette har V forsikret meg om. Han prøver først å late som om at han ikke forstår, men når hun snakker til han igjen er det helt tydelig at han forstår hva hun sier.

 Vi måtte låne oss en ny badestamp i kveld. Den andre hadde fått seg en trygg og var ikke helt 100%.

Benjamin har tegnet et skilt som skal henge på soveromsdøra. Det betyr at det ikke er lov å vekke de som ligger å sover.

De tre bildene under er Sebastian som fikk lyst på te da resten av ungene satt å spiste middag. Da er det bare å finne en kopp og gå til Eunice og be om te. Er ikke Eunice der så finner han noen andre.

Elefanter igjen

Da V ikke har vært her før er det jo obligatorisk å dra å se de søte små foreldreløse elefantene. Det var faktisl bedre enn sist vi var, for i dag var det overskyet. Må få lov til å si at jeg ikke liker været slik det er om dagen. Det regner en god del og det er kaldt.
Tilbake til elefantene.... Alle elefantene blir sluppet tilbake i det fri avhengig av når de er klar for det. De er på "barnehjemmet" mellom 3 og 10 år. De minste blir matet hver tredje time døgnet rundt. For tiden er det 24 elefanter som bor der.

Etter dette gikk turen til Galleria for lunsj og litt innkjøp. Vi bestemte oss for å bare handle det viktigste på Nakumatt og heller prøve en annen butikk som heter Uchumi. Ikke særlig lurt, da denne nye uhumien ikke hadde noe særlig bra utvalg og vi fikk ikke tak i halvparten av det vi trengte. Dette betyr at vi må ta oss en tur ut i slutten av uken. Aldri feil med en latte og pizza til Benjamin.

Pumba var også der

Denne ble spist opp på veien hjem

I morgen er det personalmøte for foreldrene som jobber her. Da kommer det til å bli foreslått endringer på tidspunktet de og ungene må stå opp. Slik det er nå står de opp 0430. Dette er alt for tidlig og jeg vet ikke helt hvorfor dette ikke har blitt endret før. Det er vel noe med vaner.... I alle fall så tror jeg de kommer til å bli glade for å høre at vi ønsker å prøve at de heller står opp 0545, dette er mer enn nok tid for å gjøre ungene klar til skolen og få i de frokost. Tidligere har ungene gjort lekser på morgenen, men etter litt undersøkelser blandt ungene viser det seg at de fleste av de sovner mens de sitter å leser uansett, så hva er vitsen da med å stå opp så tidlig. Jeg tror det kommer til å bli en forandring som alle vil ha nytte av. Kan ikke tenke meg at noen har noe imot å få noen ekstra timer med søvn.