Ny uke, nye muligheter

Sebastian våknet først av alle ungene på hele huset. Forstår ikke at han greier det, men han står på. Da vi hadde spist frokost her hos oss selv gikk vi opp på pre school. Planen var at vi skulle være der til kl 13, etter det sover ungene. Slik ble det ikke. Sebastian ble rimeli fort lei og maste bare etter mormor. Æ tok han med ned til ho, men da æ skulle gå opp igjen skreik han sæ med.

Benjamin har jo som nevnt tidligere hatt ei heilt super helg, og han hadde gleda sæ til skolen. Da vi kom dit endte det med at han ble litt beskjeden og trakk sæ litt tilbake. Trur at han treng litt mer tid på å komme inn i livet her i Kenya, og at han vil finne sæ godt til rette etter hvert. Alt det her resultere jo i at vi må bruke mest tid på våres egne unga no de første dagan, det e kanskje ikke uventa. Sebastian e fortsatt den av våres unga som går mest på egen hånd, prate på sin måte med de fleste og sjarmere alle. Han va å fikk sæ te i mårrest også, ser ut som en ny rutine e i ferd med å innarbeides....

I skrivende stund sitt Sebastian her lamme mæ, ipad på fanget å en heil gjeng me Good Hope unga rundt sæ. Ser ikke ut som om at han har noe imot det. 

De hvite barna leke med vann mens alle andre e på skolen