Emily Adhiambo

Emily ble født 04.01.2000 i en familie med to barn. Hennes bror døde desverre, og kort tid etter dette døde også hennes mor i 2007. Hennes far døde i 2003. Dette etterlot Emily uten noen familie, og hun ble tatt inn hos sin bestemor som bor i Masisi, Mfangano.

Bestemoren hadde 9 sønner, 8 av dem døde. 6 av disse onklene døde sammen med sine koner, noe som etterlot bestemoren og den eneste overlevende onkelen alene med ansvaret for alle ungene. Den eneste gjennlevende onkelen flyttet fra huset til moren i frykt for å dø han også. De gjennlevende enkene overlever ved å selge mat på markedet. De klarer så vidt å tjene nok til å overleve.

Familien bor i et hus med et soverom og svært dårlige sanitære forhold. Dette fører til at de som bor der ofte blir syke.

CURRENT STATUS

Emily kom til Good Hope 19.02.2010 takket være den lokale kirkens medlemmer som kontaktet koordinatoren på stedet. Hun ble valgt fordi hun var den yngste i husholdningen, men også fordi hun hadde blitt seksuelt missbrukt av sine slektninger.

Da Emily kom var hun svært traumatisert og tilbaketrukket. Pga misbruket måtte hun gjennomgå div operasjoner. Hun får ekstra oppfølging pga det hun har vært gjennom. Hun har hatt litt problemer på skolen med å lære, dette pga alle traumene. Hun er en meget talentfull sanger med en nydelig stemme. Det er ofte Emily som leder an sangen i samlingsstundene de har på Good Hope hver dag. 

Emily er jenta som ble syk noen dager før jeg reiste hjem. Hun var hjemme fra skolen de to siste dagene før "ferien" til ungene startet. Da hadde jeg henne hos meg, hun fikk ligge på sofaen i en sovepose og se på tv. Emily har hele tiden vært en svært stille og beskjeden jente. Hun fortsatte med det de siste dagene også, men jeg føler likevel at jeg ble bedre kjent med henne. Hun begynte å gråte da vi skulle dra. Det var veldig rørende, da hun til vanlig ikke viser så mye følelser. Klarte ikke å gå fra henne på en lang stund, måtte bare sitte med henne i sofaen og fortelle henne for en flott jente hun er og at hun ikke måtte glemme at jeg er veldig glad i henne. 

Oh, how I miss life at Good Hope......