Outreach

I går sto æ og Marthe opp kl 0500 for å være med til en plass som heter Kitui. Her skulle vi få se noe av outreach programmet som Good Hope driver med, samt se hvor noen av ungene kommer fra. Grunnen til at vi startet tidlig var for å slippe unna trafikk korken på morgenen, det gikk ikke! Vi traff rett på korken, og en kjøretur som skulle ta 3 timer tok vel nesten 6 timer en vei! Det må nevnes at veiene va rimelig elendige.
Da vi kom frem, va vi langt uti ingenmannsland (mildt sagt). Vi møtte han som koordinerer arbeidet i det området. Så begynte en ny kjøretyr på enda dårligere veier for å se hvor to av barna her på Good Hope kommer fra. Etter noen mil på dårlig vei kom vi frem til noen "hus" og en familie. Dette var onkelen og tanten til en av jentene her. Hos seg hadde de tre små barn, og æ tenkte med en gang " så bra at de ikke har flere enn de her". Så totalt feil kan man ta, de hadde nemlig 7 stk. Dagan ute i bushen består av å skaffe mat og vann. Området va ufattelig tørt og støvete.
Neste stopp var hos en annen jentes bestemor. Dette huset kunne vi ikke komme til med bil, så vi tok beina fatt. Fikk vite da vi dro derifra at det var mye giftige slanger i området. Æ og Marthe gikk i sandaler og shorts/kort bukse. Lurt....
Her va det ikke noe særlig bedre standard, bortsett fra at bestemoren var alene nå som Diana er her på Good Hope.
Etter å ha vært ute i bushen i går ser æ virkelig at det må jo være reine himmelen å være her på hjemmet.
Her har de egen seng, rent vann, dusj, do, mat og klær. I forhold til det de fleste kommer fra må jo det her være reine palasset. De får gå på skole og de e trygg her. Det må nevnes at mange av jentene har blitt misbrukt på det værste og har måtte gjennomgå operasjona som følge av det.

Turen i går gjorde inntrykk og man sitter igjen med stor takknemlighet for at vi har det så bra som vi har.

To trøtte tryna

Første familie besøk

Her sover de

Huset de sover i fra utsiden

Neste familie besøk

Her e huset og det var det hele