søndag 9. november 2014

Friends with Hearts for Orphans in Kenya

I går kom det en gruppe som heter Friends with hearts for orphans in kenya. Dette er en gruppe mennesker fra forskjellige steder i Nairobi som kommer til forkjellige barnehjem med donasjoner som klær og mat. Det var både lærere, journalister, studenter og pensjonister som kom på besøk. De var vel rundt 20 stykker. Vi fikk feks 86 kg ugali mel. Det er en stor hjelp for oss. De hadde også med en del andre ting som dopapir, bind, ris, klær osv.

Ungene var i ekstase da alle gikk ut for å spille fotball og leke andre leker. De skulle egentlig være hos oss i to timer, men jeg tror de var mye lengere enn dette. Denne gruppen beslker vanligvis mindre hjem, der de også hjelper til med matlaging og oppussing. Jeg fikk desverre ikke vite om at de skulle komme til oss før fredags kveld, hadde jeg vist tidligere at de skulle komme så hadde jeg fikset materiale slik at de kunne hjulpet oss med å reparere deler av lekeplassen vår. Den er veldig nedslitt nå, og trenger virkelig en kjærlig hånd. Men jeg har en plan om å sende et takke brev til denne gruppen for så å spørre om de kunne tenke seg å komme igjen. Ikke nødvendigvis for å gi oss ting, men for å hjelpe oss med en liten dugnad.

Ungene var så glade og fornøyde da de spiste kveldsmat, og jeg tror de fleste var veldig trøtte, for roen senket seg rimelig fort.

Før vi fikk besøk hadde ungene sine vanlige oppgaver i huset, og noe klesvask som skulle gjøres. Etter det var det bare lek, mens noen bare lå i solen og varmet seg. Jeg skjønner godt at de nyter de varme dagene, for det har jo vært så lenge kaldt her nede.

Her kommer noen bilder fra gårsdagen.....


Ungene spiller et egenkomponert spill som minner om fotball



Peter & John koser seg max


Gavene vi fikk i går


fredag 7. november 2014

Deilig dag

Jeg sov leeeenge i dag. Sto vel ikke opp før rundt 1030 lokal tid, det var ekstremt deilig å få sove.

Da jeg hadde spist frokost gikk jeg ut i sola med kaffe koppen og bare slappet av mens jeg ventet på at dagens møteaktivitet skulle starte.

Mye av grunnen til at jeg er her, er for å planlegge hvordan vi vil ha det her på GH neste år. Og her i Kenya så går ikke ting så fort, så det gjelder å starte tidlig, for når Januar kommer så har vi planer om at de endringene vi ønsker skal starte. Dette er ikke store ting, handler egentlig bare om hvordan strukturen her på huset er. Fordeling av unger mellom foreldrene osv. Slik det er i dag så har hver "foreldre" ansvar for et visst antall unger, og damene har bare jenter, og mennene har bare gutter. Dette ønsker vi å endre litt på neste år. Slik at hver foreldre har både gutter og jenter fra 1-8 klasse. Dette tror vi vil føre til at den enkelte foreldre får mere ansvar for sin familieenhet. Samt at de eldre ungene hjelper de mindre, slik man gjør i en hver annen familie.
Hjemmet er jo så stort, med nesten 100 unger, så vi tror at det å dele de inn i mindre enheter ved måltidene og ellers vil være en positiv endring. Vi blir ikke å endre på hvordan huset er, det blir liksom en litt for omfattende jobb. Jeg liker at det er så mange unger sammen, men tror det er bra å dele det litt opp. Det vil gjøre det lettere å følge opp hver enkelt unge både her hjemme og på skolen på denne måten.

Etter fire timer i møte tok jeg meg en jogge/gå tur. Det var godt å få rørt på beina etter reisen og så mye sitting som det har vært i dag.
I morgen har alle barna fri så jeg tror jeg skal ta de med ut på en gå tur her i området.
Alle lurer på hvor Benjamin og Sebastian er, de kan liksom ikke skjønne at de måtte være hjemme denne gangen.
Jeg er også meget fornøyd med at været har vært så bra i dag. Da jeg var ute på tur hadde jeg en kort trenings tights på og en singlett, det fortjener jeg for i sommer da jeg var her gikk jeg ikke en eneste dag uten ullklær på.


Det e så fint her


torsdag 6. november 2014

Miriam reiser alene

Da var jeg her igjen, denne gangen uten guttene. 
Veldig rart å reise hit til GH uten de, men jeg vet at de er i de beste hender hjemme hos mormor og morfar. 
Det ble bestemt at jeg skulle reise ned for å jobbe mens mamma og pappa var her i forige uke. 
Mye som skjer disse to ukene. 8 klasse har avsluttende eksamener, og de andre klassene har også eksamen. Den 19 nov reiser alle ungene "hjem" til de stedene de kommer fra. Dette gjør de hvert år på denne tiden. Alle har gjennlevende slektninger som de bor hos. Man kan jo synes at det er fælt å sende de tilbake til de områdene de kom i fra, og særlig med tanke på hvor godt de har det her på GH. 
Men det er faktisk veldig viktig at de opprettholder kontakten med familie og slekt. Dette for ikke å glemme hvor de kommer fra, men også for at de skal få erfare hvordan livet utenfor de trygge veggene her på GH faktisk er. Det er så lett å glemme det når hverdagen deres består av faste måltider, god seng, dusj hver dag og alt annet de trenger. 

Jeg landet i mårrest. Først måtte jeg vente i over én time på å få bagasjen. Da den endelig kom så satt jeg fast i traffikken i tre timer. Frokost og kaffe smakte veldig godt da jeg kom til Galleria. 
Turen videre ut hit gikk greit, lite eller ingen trafikk. 
Det blir tidlig kveld på meg. Vi er to timer forran Norge, og jeg kjenner at jeg nesten kunne lagt meg for natta allerede nå. 

Skal prøve å skrive daglig om livet her på GH, men det forutsetter at nettet fungerer. 
Da jeg skulle dusje i dag så var det ikke vann på den siden av huset som jeg bor på. Fikk kokt vann og "dusjet" med et litersmål oppi badestampen som Sebastian bruker. 


onsdag 13. august 2014

A Poem By Cornelius

Diktet nedenfor er skrevet av en gutt som går i 8 klasse, og som bor her på GH. Ville bare dele det. Har skrevet det rett av slik han har skrevet det.


Suffering A Lot Is Not Dying

Here stands a son, a son without a
father and a mother to love.
Where are they? In their graves.
Yes! In their graves, dead!

They kicked the bucket, so many
years ago, and left me hanging
my head like a sick goat. I don´t
want to imagine how life was.

After all, I faced what I never
wished to face. A challenging life,
full of sufferings, in simple terms.
I lived a dog´s life, have you ever
gone through this?

A son who doesn´t know where
their home is. He stays in other
people´s homes. Father, mother, where
is home. Come and wipe my tears
of this painful life.

Even my own relatives were calling
me all kind of nicknames they know.
Look at that chokra, meaning street
child, yet I lived in a home. Why me?
Why this on me? Father, mother where
are you?

What is your father´s name?
people ask me. But the answer is
I don´t know and have never seen him.
Mother, why did you leave me in this world
of sufferings? Why...?

Whom should I give these titles, father
and mother. I have no difference with a fish
on a dry shore. Have you ever known
something? Your smile wipes away my
flowing tears.

I never forgot to call upon God,
father of orphans and he saved me.
Do you pity me? He saves his people.
I trusted in him all times, whether in
trouble or not.

Oh taste and see that the Lord
is good, blessed is the man who
trusts in him. He has got plans of
prosperity for my future.

ooohh! Thank you shalom.
I came to learn that, suffering a lot
is not dying, but building me stronger.
Am now in safe and secure hands.

Yes! Suffering a lot, is not dying.

The Poet Cornelius




tirsdag 12. august 2014

Skolefri

Skoleferie her i Kenya er helt forskjellig fra hva det er hjemme i Norge. Her får de ferie lekser. Det er lagt opp til at ungene skal gjøre en time med lekser hver dag. De kan jo selvfølgelig gjøre seg ferdig raskere for så å ha mer fri. Det er ikke bare på vår skole at det er slik, men på alle skolene her i landet. Ganske store forskjeller. Jeg har jo vært her i Kenya ganske mye de siste to årene, så da Benjamin begynte på skolen ble jeg ganske sjokkert over hvor lite lekser han har. Det må sies at han selv synes han har mer enn nok lekser. Hjemme varer jo skolen bare til kl 14, mens her varer skole dagen fra 08-1630. Jeg kommer til å minne Benjamin på hvordan skoledagene er her, når han til høsten begynner å klage på lange dager og mye lekser.





Dagen i dag har vært kald, som vanlig. Vi har benyttet dagen til å få orden på lekerommet. Ungene var selvfølgelig med for å hjelpe. Må si at mine egne gutter var de som var minst interessert i å hjelpe til. Ellers så gikk den store vaskemaskinen i stykker nå i helgen, så de neste ukene må alle vaske sine egne klær daglig. Dette for at det ikke skal bli så mye klær å vaske for hånd når alle er fri for tøy. Det høres kanskje ille ut at ungene må vaske sine egne klær for hånd, men fakta er at de ikke har vaskemaskin når de er på besøk hos slektninger der de kommer fra. Og det er også svært lite sannsynlig at de vil få seg vaskemaskin når de begynner på videregående og flytter bort fra GH.
Det er så lett å tenke at så lenge de er her så må de jo ha det best mulig, men da er det jo vår skyld om de ikke klarer seg så godt når de skal stå på egne bein.
Livet i Kenya er veldig anderledes enn livet hjemme i Norge....

torsdag 7. august 2014

Skoleavsluttning

I dag har det vært stor skoleavsluttning. Denne terminen er over og ungene har nå tre uker fri før neste termin begynner.
Hele skolen var samlet i flerbrukshallen som vi har her. Det var forskjellige opptredener med sang og dans. Foreldrene til de ungene som går på skolen her hos oss hadde møtt opp i finstasen på denne kalde dagen. (må si det igjen; det er veldig kaldt her om dagene)

Tror de fleste ser frem til noen uker uten skole. De har ganske lange dager her i Kenay. Skolen starter 0730 og slutter 1600. Vår skole er ikke den som har lengst dager heller, har hørt om andre privat skoler som har skole i nesten 12 timer. Jeg er litt glad for at jeg ikke måtte gå på skole her i Kenya. Må jo sies at den norske skolen følger norsk skolerute så de har vel normake dager som vi er vant til hjemme.

Bildene nedenfor er ikke så veldig bra, er litt vanskelig å få gode bilder i den store litt mørke hallen.

Jentene bærer popcorn til avsluttningen



De her to var innom en snartur

Klar for å opptre

tirsdag 5. august 2014

New clothes

Før jeg reiste hit var det mange som ga klær til ungene. I går ble de sortert og noe av det ble delt ut.
Vil takke alle som var med å gi. Det kommer så godt med her hos oss på GH.
Med nesten hundre unger så sier det seg selv at det stadig er behov for nye klær og sko. Alle er så takknemlige for det som blir gitt, og ingenting kastes før det er helt utslitt.
Selv om klærne som blir gitt hit ofte er brukt av en eller to norske barn, blir de på ingen måte så slitt som klærne her blir. Det meste som kommer hit ser jo helt nytt ut.
Må spesielt takke Marthe som ga en hel masse nye varme jakker fra nettbutikken til Biltrend. Tror det kommer til å bli kamp om hvem som skal få av den haugen med klær :)

Her kommer noen bilder fra utdelingen. Skal få tatt noen bilder der alle er samlet med de nye jakkene på. Det var guttene som fikk klær i går, og jentene skal få i dag.

Meshack & Brian

Peter er en av de nye guttene som kom i år, han er 6 år.


Værdens fineste lille gutt

Sortering pågår


Sko som skal fordeles

Regan 14 år